onsdag 7. mars 2012

Topptur i Vigdalen



Onsdag 29.feb til torsdag 1.mars var vi på tur i Vigdalen. Målene for denne turen var å tilegne seg kunnskap om sikker ferdsel på topptur, knytte til seg erfaring om kameratredning i snøskred, trygge veivalg og organisering av gruppe på topptur og bålkos med sosial profil.





 Noe det var et sterkt fokus den ene dagen var kameratredning i snøskred. Her ble da klassen delt i to grupper, de gruppene lagde skredsenarier for hverandre. Da ble det gravd ned ryggsekker både med og uten sender/mottaker.




"Kameratredning er det som redder flest liv dersom uhellet er ute" (Landrø, 2007, s.22). Ved kameratredning er det viktig å ha riktig utstyr. Det er når en kombinerer alt utstyret, at det har en effekt (Landrø, 2007), det man trenger er en sender/mottaker, spade, søkestang og førstehjelp. Når man har sender/mottaker blir det lettere og raskere å finne den skredtatte, mens det som tar lengst tid er å grave personen frem.

Først bruker man sender/mottaker, den skredtatte har på send signal mens den som letter har på motta signal. Så gjør man først et grovsøk, det er fra man får et signalet og følger det til man nærmer seg den skredtatte. Når man er i nærheten av den skredtatte, utfører man et finsøk. Her skal man finne det punktet som viser lavest avstand til den skredtatte. Når man har funnet den skredtatte med sender/mottaker, må man bruke søkestangen til å finn ut nøyaktig hvor den skredtatte, da stikker man søkestangen i en spiral. Når man har fått et treff med søkestangen begynner man å grave dobbelt så langt fra som avstanden på sender/mottakeren viste, slik blir det da lettere å få frem den skredtatte enn vis man graver rett ned.

Innen 15 min er sjansen størst for å overleve, etter det synker overlevelses sjansen betraktelig.



Litteratur:
Landrø, M. (2007) Skredfare. snøskred, risiko, redning. Fri Flyt AS


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar