søndag 16. september 2012

Kystfriluftsliv på Solund

Fra mandag 10.september til torsdag 13.september var vi yterst i Sognefjorden på en liten plass som heter Litle Færøyna, der skulle vi lære om kystfriluftsliv. Vi ble delt i to grupper for å få størst læringsutbytte. På den gruppen jeg var på var vi først ut i kajakk to dager også to dager i robåt, for den andre gruppen var det motsatt. Vi lærte my om tradisjonell kystfriluftsliv og kajakk padling. Målene for denne turen var å få kunnskap om trygg gjennomføring av kystfriluftsliv og kajakk padling for grupper, få kunnskap og erfaringer med aktiviteter knyttet til kystfriluftsliv, gjennomføre studenttema med tema turisme, naturbasert turisme og økoturisme.









Selv hadde jeg aldri sittet i en kajakk og føler jeg har får stort utbytte av det vi lærte på denne turen. Derfor har jeg valgt å skriv om noen kajakk teknikker som er praktisk å kunne når man skal padle kajakk. Når man er i fare for å rulle rundt med kajakken er det en faktisk mulig å redde seg selv med et støttetak slik at man ikke havner opp i vannet. Lavt støttetak er en teknikk man burde beherske før man legger ut på tur. Ved lavt støttetak må årebladet vær slik at baksiden vender mot vannet. Så vipper man litt på kajakken og slår årebladet ned i vannet, så vri årebladet slik at det blir lettere å få den opp av vannet. Da vil man bli løftet opp igjen og man befinner seg i normal stilling (Køhn og Rishovd, 2006).

Så vil jeg skrive litt om en annen grunnleggende teknikk, nemelig sveipetak. Det er en teknikk som gjør til at kajakken svinger, her har vi både forlengs og baklengs sveipetak. Disse takene brukes for mindre retningsforandring og for å vende 90º eller 180º (Køhn og Rishovd, 2006). Ved forlengs sveipetak begynner man å vri seg frem for å så sette årabladet så nært baugen som mulig. Deretter skal årebladet føres i en bred bue langs kajakken, husk også å vri overkroppen (Køhn og Rishovd, 2006). Så er det baklengs sveipetak, her skal man begynne med å vri overkroppen bakover også sette årebladet så langt bak som mulig. Så skal åren føres fremover i en bred bue mot baugen. Dersom man vil at kajakken skal rotere rundt sin egen akse kombinerer man forlengs og baklengs sveipetak på hver sin side av kajakken (Køhn og Rishovd, 2006).



Litteratur:
Køhn, Ø. og Rishovd, H. (2006). Kajakk. Hav-, tur- og mosjonspadling. Boksenteret. Oslo.

lørdag 8. september 2012

Klatring på kvam

Mandag 27.aug til torsdag 30.aug hadde vi klatre undervisning på Kvam uten overnatting. Det var planlagt at vi skulle ha en overnatting på Veitastrond, der skulle vi buldre, men det var dårlig vær så vi kunne ikke buldre. Så det ble ingen buldring på denne turen. Vi vart delt inn i mindre grupper for å få best mulig læringsutbytte. Læremålene for denne turen var tilegning av ferdsel omkring lavlandsklippe, sportsklatring sine metoder, gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper/klatrevegg med taubruk, kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rappell.

Ved klatring på klippe er det viktig at man kan å sette et topptaufeste. Et topptaufeste er et feste i toppen av klippen som tauet løper igjennom, noe som trengs når man skal klatre på topptau og blir sikkret fra bakken (Tronstad, 2005). Først må man sette forankringer, men mindre man klatrer en rute der det er bolter. Så skal man samle forankringene til et punkt ved hjelp av en utlikningsslynge eller langslynger (Tronstad, 2005). Da skal slyngene møttes til en V og der skal det festes en skrukarabin, også tauet igjennom karabinen. Men vis det er bloter kan man sikre seg fast til dem, så ta seg ut av tauet og ta tauet gjennom blotene. Deretter feste seg fast i tauet igjen og ta seg ut av sikringen i bloten og så ta seg ned klippen. Da har man festet et topptaufeste.


Noe som er veldig sentralt og viktig angående sikkerhet og trygghet i klatirng er kameratskjekk. Her skal da både den som klatrer og den som sikrer sjekke hverandre. Det er viktig å sjekke at selen sitter bra og at alle spennene på selen er låst. Så må den som sikrer sjekke den som skal klatre, her må det sjekkes om innbindningsknuten er riktig. Deretter må den som klatrer sjekke den som sikrer, her sjekkes det etter om skrukarabinen er låst og om tauet ligger rett i taubremsen (Tronstad, 2005).


Litteratur:
Tronstad, S. (2005) Innføring i klatring. Akilles
Bilde:
Klatring (2012) Tilgjengelig på: http://home.gethome.no/klatt/klatring/klatring/index.htm (Hentet:08.september.12)